Kategoriarkiv: mindfulness

Mindlessnes

Minfulness er i vinden i Vesten. Vestavinden.
Vestavinden er fylt med folkehelse-bekymringer rundt stress og helse. Mindfulness er en av metodene eller livsinnstillingene som kan hjelpe mot stressrelaterte lidelser.

Hva er det?
Det å være oppmerksomt nærværende i øyeblikket. Fange opp detaljer i nuet. Enten i deg selv: tanker og følelser, eller i omgivelsene. Hva skjer inni meg nå, hva føler jeg, hva ønsker jeg. Viktige spørsmål å interessere seg for. Det kan hjelpe mot fjernhet, grubling over negative ting, impulsivitet, projeksjoner, impulsivitet, bekymringer og uro. Det kan hjelpe oss å ta ansvar for eget liv og mobilisere til gode handlinger.

Fantasifantastisk
Dersom det å være «nær seg selv» alltid var godt, ville det vært en fryd å være mindful. Da kunne vi godt å kjent etter sekund etter sekund, dratt inn det vakre rundt oss og inni oss. Noen dager er jo sånn, men den mindre populære sannheten er at mindfulness kan også øke indre uro. Dette fordi det ikke alltid foregår hyggelige ting inni oss eller i omgivelsene. Skal man da gi det oppmerksomhet? Eller skal man få lov til å distrahere seg fra seg selv?

Økt smerte
Jeg husker jeg satt på et mindfulness-kurs og kjente at det å «kjenne etter» var litt pyton. I hvert fall akkurat da. Jeg var forkjøla og hadde vondt i hodet, hadde mest lyst til å fordufte. Det å leve her og nå har et godt rykte. Men jeg vet ikke helt. Det er vekting av verdier tenker jeg, der noen får bestemme valutaen og kursen. Hvorfor er det ikke «in» å være mindless. Å kjenne mindre etter og heller søke flere opplevelser? Det er jo ikke populært å si sånt, ei heller banne i kirka. Men hvis man har det dårlig så kan en god ting være å erkjenne det – for så å glemme seg selv litt – og sette blikket mot noe nytt og fint og spennende og vakkert.

Som kjent er jeg en evig filmelsker. Serier og filmer gir mening til tilværelsen. Jeg elsker kinosalen og ser spent fremover til hvordan kinoopplevelsen blir om 10 år med ny teknologi. Å drømme seg bort er en fin aktivitet og stimulerer kreativiteten. Man kan ikke tenke så mye nytt ved å kun være i nuet. Jeg liker å leke med idéer, komme meg litt bort fra hverdagens forpliktelser er også en annen favoritt. For eksempel se frem til en reise, en ferie, et restaurantbesøk eller kunstopplevelse. Jeg synes noen ganger at jeg selv har lite nytt å komme med, følelser og tanker er registrert og godtatt – men så vil jeg gjerne slippe sitte der og kjenne etter dypt og lenge. Mindfulness er fint å kunne dersom man ikke forstår hva som skjer eller har det vanskelig.

Når jeg vasker gulvet mitt så driver jeg aktivt med mindlessnes og det kan anbefales. Jeg hører på høy musikk, legger planer som aldri realiseres og dagdrømmer om at jeg svømmer med delfiner. Ikke særlig mindfult kanskje? Men dersom jeg virkelig skulle kjent etter følelsen av varmt såpevann rundt den grove moppen, lagt merke til hvert og ett støv som slapp unna kosten, luktet inn såpevannet, kjent det klamme gulvet under fotsålene, og sett på fingrene som ble mer og mer rosiner for hvert vannbad – vel…hvor hadde drømmene fått plass da? I et annet hode som var mindre tilstede og mer fraværende kanskje?

Visste du forresten at stress ikke trenger å være så usunt? Og at mindfulness ikke trenger å være så sunt? En ting som er sikkert i denne verdenen er at kunnskap er ferskvare og jo klokere man blir jo sjeldnere får man to streker under ett svar. Så…. når er stress usunt? Det er når vi tror det er usunt, når vi gir opp eller slutter prøve få det bra. Så… når er mindfulness usunt? Dersom du har idéer og fantasier og vil skape noe nytt så kan det å bruke oppmerksomheten mot nuet hindre visualiseringen av noe tenkt ukjent godt. Og indre mindfulness kan være vondt dersom man har et urolig sinn. Man kan jo tenke at bare man blir trent nok blir det godt, men jeg er opptatt av at det er mange veier til Rom. Finn din, i din situasjon, finn din.

Overstimulert?

Hva er å være overstimulert?

Vel, la oss drøfte ordet ‘stimulert’ først!
Det er jo et positivt ladet ord.
Det handler om noe som setter fart i oss- tanker, følelser og handlinger.
At vi blir berørt – enten fysisk eller mentalt – på en god måte.
Det er ofte noe som kommer utenfra oss selv, men som setter i sving noe i individet.

Overstimulert blir vi når det blir for mye av noe.
Musikk kan være stimulerende, men time etter time uten stopp kan ha motsatt effekt.
Mat kan være det samme. Sansene kobles på ved første bit, men blir «mettet» når bitene fortsettes å inntas.

Tidsånden
Mange hevder at vi lever i en tidsånd med overstimulans.
Vi får ikke tid til å sanse noe ordentlig, før neste stimulans har nådd hjernen.
Og mange hevder at det går for fort.

Barn tilpasser seg
Det som er sikkert er at barn som vokser opp i dag vil ha større evne enn oss voksne til å tåle den raske stimulus-eksponeringen. Hjernen tilpasser seg omgivelsene, og vi mennesker er mestrende vesener.
Vi har endret oss før, og vil gjøre det igjen.

Men ung eller ei-
med så mye stimulus rundt oss i den virtuelle og den virkelige verdenen, så kan det være godt å lære oss å roe ned,
og kjede oss igjen. Det er nok av folk som strever med kronisk stress, som ikke har funnet balansen ennå,
og som bør starte med å sjekke ut om de plages med overstimulans.

Hva gjør man med overstimulans?
Vel, da trekker man seg litt tilbake.
Til noe som gir ro, som er mer fri for stimulans.

Har du et slikt sted?
Hvis ikke kan du finne det! Det trenger ikke å være et reellt sted som du må oppsøke, men det kan hjelpe.
Aller viktigst er imidlertid: «Det lille rommet inni deg»
Det rommet hvor du kjenner munnviken peker littegrann oppover.
Hvor hvilepulsen er stabil. Hvor tankene er rolige.

For du vet jo at tankene påvirker kroppens tilstand.
Tenk på alt du skulle og burde ha gjort! Rot og kaos!
Hvordan kjennes det?
Tenk så i stedet på oversikt og visdom, skjønnhet og ro.
Tankene påvirker følelser og kropp.

Så:
Er du på stranden? Måkeskrik?
Er du på jobb med dine gode kolleger?
Eller er du bare i huset ditt, omringet av lukten av nytraktet kaffe?

Jeg har noen slike indre «hellige» rom – som er et tilfluktssted når jeg blir overstimulert.
Det er forebyggende for slitenhet.

Tar du utfordringen – å gå på skattejakt til ditt rolige rom? Hvordan ser ditt mentale bilde ut?

God Sommer!

Nå er det tid for sommerfri. En tilvenningsprosess for meg – år etter år.
Fra skoleferietiden, hvor jeg kjedet meg en del. Savnet venner og læring, mot slutten. (Les: gutter..)

Vel, fra det hektiske til det rolige – kan mange av oss streve litt med en indre uro.
Temposkifte er ikke bare tøft i idretten, også i det virkelige liv.

Derfor har jeg i all min bevissthet forberedt meg – med å gjøre lite de siste dagene.
Og sjekket ut om det er behagelig – eller ikke.

Litt uro skiftes raskt ut med litt yogainspirert mindfult fokus, på kropp og helse.
Litteratur. Og god film. Spille yatzi med barna, tvungen yatzi. Tåle at fire 6’ere ikke kan brukes til noe nyttig når vi er på 2’ere. Barna er gode på tilstedeværelse, imponerende faktisk. Lærer derfor av de beste.

I dette temposkifte kan det hende at bloggen tar sommerferie. Kan også hende det kommer noen sommerbetraktninger, men som i fjor sommer, blir det ofte mindre fag og samfunnsengasjement, og mer mot oppmerksomtnærvær, stressdemping og ferieutfordringer.

Ønsker dere alle en god sommer! Det blir sikkert som i livet ellers, full av variasjon.

Klaustrofobi

Du som liker space
Du som ikke liker å være på trange plasser. Du som liker å ha en vei ut.
Du som liker luft rundt deg. Du som kanskje har fått panikk når luften føles trang?

Vel, du er ikke alene.

Agorafobi og klaustrofobi er nært knyttet sammen
Folkemengder, kjøpesentre, tog og heis – de har noe felles.
Tvunget til å stå i kø, snakke i forsamling etter tur, eller lignende.

Det er ikke helt enkelt å løpe!

Flight, fight or freeze
Vi antas å være biologisk diponert for å handle raskt i opplevde nødsituasjoner.
Det som er veldig kjipt er dersom tolkning av nødsituasjon er feil.
Du aner fare der det egentlig ikke er noen.

Fight respons innebærer en rekke fysiologiske mekansismer.
Hypothalamus, hypofysen, binyreaksen; sender signaler om beredskap – og medfører nevrokjemiske og hormonelle endringer.
Også kalt stressrespons.

Stressresponsen kan settes i gang kun med en tanke.
«Fare» – tenker du – og kroppen er raskt i høygir.
Noen har stressresponser i høygir ofte, kanskje basert på tidligere vonde erfaringer om at verden er et farlig sted.
Men det trenger ikke være basert på særskilte vonde opplevelser,
vi antas å være biologisk disponert til å reagere med stressrespons ved visse situasjoner,
så som trange rom, mørke, edderkopper, rotter….

Panikk på avveie
Høygiret passer ikke på konserten, i heisen, eller flyet.
Så da sitter man der, med panikknivå inni seg.

Hva gjør man da?
Løper ut?
Unngår?

Forståelig, men dumt.
Da agerer du på frykten, og lar den få styre rattet.

MR av hodet
Jeg er skikkelig norsk av meg, liker åpent landskap.
Liker ikke kø, kjøpesentre, trange plasser, masse folk.
Med mindre jeg har kontrollen.

I dag måtte jeg inn i en MR maskin. Litt sånn rutine ved langvarige hodepine, sa fastlegen.
Rutine?? Sitte fast i en boks??
Jeg jobber jo som psykolog,
og tenkte at eksponering er viktig. Det blir nok ikke så ille.

Jeg fikk panikk. Vond smerte inni meg og løpsk hjerte.
Trykket på alarmen.
Jeg fikk en hånd på meg som sa:
Det går bra.
Ikke vær redd.
Lukk øynene kanskje?
Ok?

Ja- det ble ok.
Så klart jeg kan gjøre det igjen!

Fordi at panikk er et faresignal, men kan la seg dempe av en annen rolig,
og at like fort som den kommer – like fort kan den dempes.

Kryss i taket.

..og det jeg egentlig burde være bekymret over var jo en grunn for hodepinen,
men det kom liksom i bakgrunnen 😉 sånn er det ofte med stress.
Alt så selvfølgelig prikknormalt ut.