Kategoriarkiv: kjærlighet

Dans på roser

Hun tok hånden hans. Blikket hans var mildt. Med preg av visdom og elde.
– Bestefar?
– Hva skal du spørre om nå da, lille filosof?
Hun rødmet litt.
– Ingenting viktig…bare en liten ting. Du sa at livet ditt har vært som en dans på roser.
– Ja, det sier jeg ofte, filosofia. Jeg skulle gjerne danset på fioler; like vakre – og uten tornene. Men livet er både vakkert og smertefullt. For å nå det vakre i rosebladene må man risikere å falle i tornekrattet.
– Har du falt i tornekrattet noen gang, bestefar?
– Å, det har dessverre vært mitt annet hjem. Der nede har jeg bodd mange ganger. Noen sår er grodd.
– Men hvorfor må man danse? Hvorfor ikke å liste seg forsiktig på de fine rosebladene? Det er vel lurere.
– Noen gjør det. De lister seg gjennom livet. De tar ingen oppgjør. De våger lite. De vil være tilfredse, og frykter høydene. De opplever ikke tornekrattet, og det er behagelig. Men de opplever heller ikke gleden av å klare å klatre seg opp fra tornene og merke styrken som bor i sinn og kropp, når det virkelig gjelder.
Godnatt, lille venn.

Den perfekte mor

Det er en innsats verdt gull til hver kvinne som bærer frem et nytt lite verdensmedlem!
Svangerskapet varer nesten året. Uker telles. Kanskje dager.
Terminen lyser der fremme. Med skrekkblandet fryd kanskje?
Stadig tyngende kropp, hvor en tidlig slank blir satt på prøve.

Reisen setter sitt preg i de lange månedene det pågår.
En mor blir skapt, sakte og sikkert.
Hormoner boostes. Sinnet endres. Interessene likeså.
Også de første månedene, kanskje opp til et helt år, er kroppen preget av endrede hormonnivåer!
Mest av alt er hormonene til hjelp for ammingen og tilknytningsbåndet.
Den kjente barselsbobla kan vare alt fra 2 måneder til 6 måneder. For noen blir endringen i interesser endret for flere år. Og vi blir alle merket fra den dagen det var to blå streker på pinnen i stedet for en!

Tilknytningens betydning
I de første to-tre månedene bryr ikke barnet seg så mye med hvem som trøster, duller eller steller. De skal visst foretrekke duften av biologisk mor, men det er ikke de store utslag. Etter hvert som tiden går ser man at den eller de stabile første omsorgspersoner er av betydning allikevel. Ved 6-9 måneders alder er det klart og tydelig. Båndet er dannet, og separasjon skaper reaksjon!

Morsrollens kjerne omhandler å være barnets trygge base. Der hvor trøst hentes når trøst trenges.
Der hvor smil hentes når stolthet strammer den lille kroppen og smilet er større enn kinnene klarer romme.
Der hvor ro hentes når uroen opptrer. Der hvor klokskap hentes når verden er uforståelig eller vond.

Den hellige Maria
Mødre opphøyes også utenom religionen til noe større.
Det favner kjærlighet, ro, omsorg, tilsidesetting av seg selv og egne behov for barnets ve og vel.

Ansvarstung rolle
Det trengs ikke doktorgrad for å fatte at her er det mye å leve opp til som mamma.
Pappaene er like viktige for de små, så lenge de er sterkt delaktige fra første stund (og det er de gjerne).
Men det kreves ikke like mye av dem, da rollen favner andre ting og forventningene i dem selv og omgivelsene er lavere og annerledes. Pappaer kan slurve litt, og ta igjen på å være aktiv og leken.

Det er som om det ikke forventes at de skal ha alt på stell, og de har ofte lavere skuldre.
Forståelig nok.

Møte svigermor og nabo, med tårer og kaos
Det er hersens vanskelig å ikke leve opp til forventninger!
Møte svigermor med tårer nedover ansiktet etter nattevåktimer uten like, og føle på presset over å burde servere kaffe og kake.

Good enough mothering!
Morsrollen er av stor betydning for de små nye. Ingen tvil!
Men kaffen til gjesten er ikke det!

Jeg forventet bare ikke at det skulle sette meg sånn ut av spill.
At jeg skulle trenge så mye hjelp.
At det var vanskelig å spise. Sove. Tenke.

Hvis barseltårene kommer, så si fra! Det er vanligere og mer forståelig enn du tror.
Andre kommer med lykke i blikket, og det kan være vanskelig å møte andre når avstanden i ditt eget indre kan være stor.

En annen grunn til å be om hjelp er at den tidlige fasen jo er viktig.
Det er viktig fo den lille at mamma står passe stødig.

Når barnet gråter, tas det opp eller snakkes det med.
Når barnet leker, gis det litt lyder av gjenklang hos barnepasser.
Når barnet er redd, så tas det opp og rugges.
Når barnet er søkende, så stimuleres det til det.
Når barnet sutrer av kjedsomhet, så tar du dusjen allikevel, kanskje med døren åpen for litt kontakt.

Det er ikke tvil om at det kreves en del, men så mye kommer av seg selv.
Barnet er trengende og hjelpeløst. Det føles for de fleste naturlig og godt å hjelpe, speile og applaudere.

Det blir bedre jenter
For dere som har en tøff start. Gled dere over at kroppen kommer i form etter hvert.
Sinnet åpnes opp for nye relasjoner og erfaringer når årene går.
Barna viser veien selv mer og mer, og vil ikke lenger være symbiotisk med deg.
Herlig!

Og når det kommer til den perfekte mor! Herlighet jenter! Det er ingenting perfekt ved å være mor.
Det er naturlig. Det er krevende. Det er noen ganger en drittjobb. Det er også herlig.

Livet har også mye å by på ved siden av morsrollen
Idealet om den rommende rolige basen med det lyse rene hjem og de søte uskyldige tanker: til søpla med det!
Idealet bør være: raus, ekte, trøtt, behov for egne ting, være aktiv og bruke hjernen. Det er kanskje sånn det er i 2012, men allikevel ble jeg overrasket over de høye standarder jeg satt, og at kunnskapen om min effekt på barnet ga meg høyere skuldre i stedet for lave. Ikke bra.
Derfor…. er jeg opptatt av temaet også som psykolog, venninne og til mine følgere!

God rolledans, og husk at barnet elsker deg og forlanger i grunn ikke så mye annet enn det tilbake!
Det er det viktigste i hvert fall.

>Bad guys

>«Bad guys»
Vi var mange 17-åringer som lot oss fascinere litt av dem som levde på kanten av gjeldene retningslinjer på skolen. Vi som selv var skoleflinke, svært opptatt av om vi sa de rette tingene og som var nervøse bare vi ble tatt i å sende en krøllet lapp til sidemannen. Vi som ikke kom for sent og møtte til hver prøve. Vi løftet øyebrynene litt ekstra når «han» på sitt sedvanlige vis falt inn i klasserommet, nok en gang i seneste laget. Han som tilsynelatende var upåvirket av lærerens irettesettende blikk mot armbåndsuret. 


Det var vel noe interessant med disse «bad guys-light». 
Det var noe utilnærmelig med dem der de hang på røykehjørnet. 
De sto ikke, de hang. 
Og siden de likte søte flinke jenter så ble det flere par hvor det var motsetninger som tiltrakk hverandre. De fikk en bit av det ordentlige, velstelte og snille. Vi fikk en bit av det uordentlige, det ville og det slemme.  


Om benintyver og samvittighet
I Aftenposten kunne vi for noen dager siden lese at det er et stort og økende problem at folk fyller bensin uten å betale for seg. Vel, for meg fortsetter det å være interessant at noen tilsynelatende upåvirket lar være å følge regler. Selvom jeg har sluttet å få bankene hjerte av dem, vekker det forstatt min nysgjerrighet. Mens noen kan ha verdens beste samvittighet når de fyller bensin på tanken uten å betale, får andre dårlig samvittighet for selv de minste ting. Den siste gruppen kan ha en overømfintlig samvittighet, og blir slitne. De føler dårlig samvittighet når de henter småbarna kl 16 istedetfor kl 15. De kjenner dårlig samvittighet når de ikke baker brød. De synes de ikke er bra nok fordi julekalenderen var kjøpt på Rema. Listen er lang for hva de føler seg dårlige for. 


Samvittighetsfølelsen varierer sterkt mellom mennesker. Vi får kun dårlig samvittighet dersom vi handler på tvers eller på siden av våre verdier og holdninger. Og hvilke verdier og holdninger mennesker har, det varierer. Det varierer mellom individer, mellom grupper og kulturer. Så mens noen har svært høye krav til sin egen atferd overfor andre eller seg selv har andre helt andre krav, og sier seg kanskje svært fornøyde med å være «en outlaw». Outlaw; som føler seg stolt av å leve etter andre regler enn samfunnets gjeldende. De kan med hevet hode svinge ut av bensinstasjonen uten å ha brukt en krone, de har vist at de er sterke, at de ikke følger regler satt av autoriteter, og at de klarer å ta råtta på kapitalistene. 


Bad guys og good guys
Det fins to litt motstridende uttrykk om tiltrekning og parforhold. Det ene er «motsetninger tiltrekker hverandre», det andre lyder «like barn leker best». Og ja; motsetninger kan gjøre at en trekkes  mot hverandre, men en har sett at det ofte er akkurat de sidene som også gjør at man går fra hverandre. For eksempel: han som hang der på hjørnet i henslengt positur, med kule klær men tom sekk. Han var kanskje stilig da, men over tid mildt sagt irriterende.

«Like barn leker best» har vel således vunnet kampen hvis målet er å henge sammen over lengre tid, i et langt samliv med barn og felles økonomi. 

Som 19 år gammel psykologistudent falt jeg nesten av pinnestolen, da jeg leste at studier hadde vist at de som giftet seg i såkalte arrangerte ekteskap 10 år ut i ekteskapet sa seg mer tilfredse i sitt parforhold enn de «kjærlighetsstyrte» forholdene. Jeg vurderte å kaste all litteraturen om den store kjærligheten ut av vinduet, og søkende som jeg var etter den store kjærligheten, tenkte jeg at det var lurere å be en psykolog foreta en intervjurunde, teste dem med personlighetstester og velge den som matchet meg best. (Vel, det tjener jo folk gode penger på i dag, så… )Det er jo nemlig slik at forklaringen bak at de arrangerte ekteskap kom godt ut over tid, var at parene antagelig oftere kan bestå av mer «like» personligheter, i og med at det er godt voksne foreldre som har gjort sitt arbeid i forkant og tiltrekningen ikke har fått lov å styre. 

Vel, dette med bad guys, tiltrekning og kjærlighet er jo passe morsomme tema. Synes nå jeg. Og viktig! spesielt for dem som ser ut til å velge «feil type» gang på gang. Dersom jakten på «bad guys» har vedvart i voksen alder, og de ender opp ulykkelig gang på gang er det på tide å ta problemet alvorlig. For det er vel ingen som vil betvile at et godt parforhold er viktig. En som stiller opp når du trenger det, en som løfter deg når du er nedfor og en som får deg til å le oftere enn gråte. Uten å være for selvavslørende har jeg tatt min lærdom, og kan med hånden på hjertet si at de dyktige mennene vinner over de kule den dag i dag. (Og det må selvfølgelig sies at mange av de som hang henslengt på hjørnet kan ha blitt de dyktige….).



Kos deg med Sopranos, med Mad Men og True Blood; der er det nok av bad guys i voksne utgaver. Men sats for all del egne penger på «the good guy». Men det skader kanskje ikke med en bitteliten dose bad guy oppi hele good guy sulamitten 😉 ??! 
I høst-filmen «Drive» kan du se eksempel på en bad guy som er nokså myk når han blir forelsket. Det varmer jo litt da, selvom dikotomien bad – good får sin utfordring. Som dikotomier gjerne får. Så: god film! i det triste november-været!