Kategoriarkiv: kjærlighet

Sex og EkteLiv

«Sex og singelliv» er et kjent uttrykk.
Som singel kan seksualitetens behov og lengsler bli satt på prøve.
Par trenger ikke lenger tenke eller føle på slikt.
Målet er nådd – en partner er lett tilgjengelig.
Eller?

Psykologer har en helt annen erfaring.
Om man jobber med individualterapi eller parterapi, er seksualiteten personlig, delt og sårbar.
Dersom man er skuffet over partner fordi hun ikke prioriterer tid til deg, eller krangler om husarbeidet –
så kan man streve med å få lyst på hverandre.

Den langvarige relasjonen er noe av det mest intime prosjektet vi mennesker begir oss ut på.
Allikevel tar mange det for gitt at sex er som det er.
Det blir et ikke-tema.

Kurtise…. oppmerksomhet…. lett berøring mens man prater…
latter… glimt i øyet…. du vet…. alle de tingene vi gjør når vi liker noe godt… blir glemt

Dr. Phils sex-belønningssystem
Et par kom som gjester til dr. Phil (amerikansk psykolog med talkshow).
En mann og en kvinne.
De hadde vært sammen lenge.
Siste årene hadde de fått vansker med seksualiteten mellom seg.
Det ble rettet søkelyset mot kvinnens «lystproblem».
De hadde forsøkt medisiner, terapi, men ingenting nyttet.

Kvinnen innrømmet skamfull at hun egentlig ikke hadde særlig lyst på mannen sin.
Ennå mer skamfull kom det frem at hun imidlertid kunne kjenne endorfinene fyre og blodet pumpe av andre menn.
Dr. Phil så på publikum.
Et «ooohhh» gikk gjennom salen.
Avslørt!

Hun stammet frem at som et godt menneske hadde hun ikke vært utro.
Bare med tanker. Hun ville heller ha lyst på sin mann. Men fant ikke knappen.
Hun tørket noen tårer.
Mannen satt forulempet i offer-rolle stolen.
Man kunne se at salen følte med ham.
Dette var ikke greit altså.
Skulle de bryte? Skulle han få napp andre steder?

Klistremerke-system
I ren og skjær atferdspsykologisk ånd (retning som vektlegger atferd mer enn indre tilstand, og ved å jobbe med atferd kan indre tilstand endres) fikk paret noen råd.
Dr. phil foreslo en liten «butikk», en liten varehandel.
Dersom mannen gjorde alle de tingene (atferd) som kvinnen ønsket: vaske tøy, ta oppvasken, hjelpe til med barna, så tjente han opp poeng. De drøftet hvor mange poeng som skulle lede til innvilgelse av «premien».
Nemlig rett til sex.

Dere har vel hørt om det populære klistremerkesystemet når barn skal opplæres?
Her var det mye det samme, et skjema, gunstig atferd, og belønning.
Belønningssystem for voksne.

Jeg bet meg i tunga da jeg så på
Jeg hadde vel gnagd en stund.
Det er noe jeg gjør når jeg blir sjokkert eller urolig. Når tankevirksomheten min går amok.
Når noe skurrer.
Blodsmaken understreket aggresjonen min mot dr.Phil.
Men siden glemte jeg showet.

Nå har blodsmaken kommet tilbake i ny form.
En klokere mer kampklar blodsmak.
Intervensjoner som denne, fra fagfolk, burde medføre arrestasjon.
En akademisk arrestasjon, vel og merke.
(I akademia handler det om gode argumenter, om å presentere teorier og om å gå til angrep på sak ikke person).

Våkn opp
Det er viktig for kvinner og menn å ta vare på seksualiteten sin.
Beskytte den, la den blomstre, finne den.
Det er ikke noe man skal presse seg til, det skal føles naturlig og godt.
Hvis man ikke har lyst i parforholdet, vel så kan man utforske det.
For all del: lytt til kroppen. Kroppen er følelser. Del det.
Vi mennesker har et sterkt forsvar – og det å dele innerste tanker og følelser er for mange sårbart.
Det er mye styrke i sårbarhet.

Happy Valentin.

Image courtesy of Danilo Rizzuti at FreeDigitalPhotos.net

Psykologisk frokost

God morgen!

Mange har fått kjennskap til Odin.
En gutt som het det, som ble mobbet.
Lenge.

Ble ignorert.
Utstøtt.
Og døde.

Det er en viktig sak foreldrene viser oss
Vond atferd er mennesker; barn, ungdom og voksne, i stand til å utføre.
Vi trenger alle hjelp til å bli gode medmennesker.
Det har historien lært oss.

De gode sidene
For å forstå vondskap, er det like viktig å vinkle perspektivet.
Vektlegge hvor gode barn kan være mot hverandre, under de rette omstendighetene.
Hvor mye omsorg barn og ungdom kan vise hverandre.
Hvor glade de kan være i hverandre.

Lojale, snille og inspirerende!
Vennskap er mye verdt.
Derfor, så vondt når det ikke er lett.
Når man blir stående utenfor.

Forskningen på mobbing har konkludert med at det er lite felles som kjennetegner mobbeofrene.
Det er uflaks.
Skikkelig uflaks.
Det er der i mot mer som kjennetegner mobberne.
Hjemmet de kommer fra, måten de tar ut frustrasjon på andre.
Men også der varierer det. (Olweus).
Det er derfor det er like viktig å hjelpe mobberen som mobberofferet.
Hjelp til å stoppe. Til å tenke. Til å prate. Til å bry seg. Til å skjermes.

Man forstår ikke
Hvorfor noen mobber når de kan være greie.
Selvhevdelse, aggresjonsvansker, fiendtlighet – eller gruppepress hvor man mister ansvarsfølelsen, og bare «blir med på det som skjer»?

Mobbing gjør vondt livet ut
Ingen diskuterer det.
Ingen herdighetshypotese her.

Vi må bidra til å vise vei
At vi bryr oss om hverandre.
Den investeringen i tid og ressurser på sosial kompetanse og etablering av trivsel,
det er vel verdt det. Se på historien og se på hva som virkelig koster samfunnet midler – det er
omsorgssvikt, mobbing, fiendtlighet og vold.

Det er godt å huske på, oppi den ufattelige tragedien som mediene har omtalt,
at barn hovedsakelig er utrustet til å bry seg om andre, til å vise omsorg og være der.
Men….de voksne må legge til rette, og vise vei!
Det er vårt ansvar.

Misantropi – mistroen til mennesket

Misantropien kan ramme oss
Noen ganger slår det meg at ondskap virkelig finnes. Mennesker som har misbrukt andre mennesker. Mennesker uten empati. Kriger som herjer. Hvor enkeltindividene blir ofret.

I mitt fag så ser man kjærlighet og hat, side om side. De som har sluttet å føle og de som føler så mye.
Mennesker som har gitt opp mennesker. Kvinner som har gitt opp menn. Menn som har gitt opp kvinner.

Jeg vender ofte mange steiner for å vekke folk til live igjen, få dem til å tro og håpe.
Åpe lengselens dør, i stedet for å bolte den igjen med smijernlås.

Men så kan det også slå meg, at menneskene virkelig kan gjøre hverandre så vondt. At ikke alle vil meg vel. Og at jeg kan forstå skuffelsen i menneskets komplekse natur.

Troen på det gode i mennesket
Jeg må allikevel si at jeg vil heller se etter det gode enn etter det vonde. Naivitet, ja kanskje det. Men i hvert fall kompleksitet.

Trykk på linken, og se når bilder snakker- noen ganger sier et bilde mer enn 1000 ord.
Ha en fin dag!

Menneskets kompleksitet

Menneskets unike kompleksitet

The L-word

Det er mye alvor i psykisk helsevern. Mye patogenese. Mange diagnoser.

Jeg ser mye smerte. Hvis ikke jeg skal se den, hvem skal da se den?
Hvis ikke jeg skal orke ta i den, hvem skal da orke?
Og mennesker vil gjerne dele sine livshistorier.
Ofte de mørkelagte sidene. De som tidligere ikke har fått se solen.

De har vel trodd de bærer på noe lignende et troll, som ikke vil tåle dagens lys.
Så da starter prosessen i den tillitsfulle relasjon.

Det tåler overraskende nok (for dem selv) ofte dagens lys. Og har godt av å bli delt.
For å finne en tilstand av aksept.

Salutogenese handler jo om det motsatte av sykdomsfokus, men likefullt relatert.
Om hva som gjør oss friske. Raske.
Og det er vel derfor det er godt å dele det vonde.
For å oppleve at solen skinner på dem allikevel.
At sunnhet er mulig.
At de ikke er defekte.

The L-word
The L-word, sier nevrobiolgen Sapolsky.
Han er opptatt av hva som stresser oss, men likefullt hva som roer oss.
Gjør kroppen rolig og lykkelig. Hodet godt og skarpt.
Det er kjærlighet. Tilhørighet.
Det er det å dele følelsemessige tema med andre.
Det lindrer sår, og skaper helse.

Libido er tilknytningssøkende, kjærlighetssøken over alt, sa etterkommerne etter Freud.
De var dypt uenige med nevrologen før dem.

Hva er the L-word?
Love.
Dette høres kanskje ut som en tenåringsjentes memoarer.
Hvor en ser rosa hjerter, og LOVE skrevet i dem alle.

Love former hjernen like mye som traumer.
Det bygger nevrologisk nettverk, som medisin.
Mens traumer over tid sprer seg som virus i hjernen,
gjør kjærlighet det motsatte.

Det beskytter DNA’ets ender.
Gjør oss robuste for stressets nedbryting.

Slik som en lege skrev til meg på bloggen en gang: «slutt med vissvasset,
om følelser og annet kliss». En annen lege motsa ham tvert.
Men nok om det. Jeg svarte også tvert, men jeg kunne sitert Sapolsky,
og kommet med fysiologisk bevis på at det ikke er tull å snakke om følelser,
dele og gi gode ord til andre.

Fordummende å utelate omsorg
Det er altså ikke dumt å fokusere på det gode.
På varme.
På hva som gjør oss rolig når vi har det vondt, stresser, ikke sover.
Det er omsorg som er medisinen.
Å bli møtt med respekt og varme.

Ikke alle tåler omsorg, og noen klarer ikke å føle det.
Det er underlig de ganger jeg møter på noen som ikke klarer å føle empati.
Som har noe i psyken sin som hindrer dem. Det er underlig. Leit. Og litt skummelt.

For mennesker uten omsorgsbiten kan gjøre skade på andre.
Følelsesmessig.
Men antakelig også nevrologisk og helt ned til genomet.

Pass opp! Velg gode folk i din nærhet 🙂