Kategoriarkiv: Få det bedre

HEIA HEIA

Vi vet at det har en effekt hvis vi heier på noen.
Hvis vi veiver med det norske flagget og nærmest løfter noen over mållinjen.
Man anslår at det er høyere sjanse for å vinne fotballkampen på hjemmebane.
Flere som heier.

HEIA HEIA.

Det er tro og håp i ropene.
Du kan klare det. Bruk det lille ekstra.

HEIA HEIA.

Har du noen gang heiet skikkelig på deg selv?
Når du skal gjøre noe som krever det lille ekstra?
Når du skal gå bort til en annen for å høre om du kan bli med i leken?
Når du skal ha eksamen?
Når du skal trene?
Når du skal stole på noen?
Når du skal lære deg noe nytt?
Når du skal lære deg å feile?
Når du skal prestere?

En indre liten heiagjeng er godt å ha.
Den kan jo for eksempel danke ut den indre kritiske dialogen.
For heia-rop gjør godt, kjennes som smil om munnen og muskelkraft i bena.

HEIA HEIA.

Mobberne

Det har vært en fremgang i den norske skole
Kanskje er det for mange målprøver.
Kanskje er det for mange krav.
Det kan hende. Jeg vet ikke.
Noen kjenner på et stort press fra tidlig alder, om å være flink.
Andre kjenner at det er godt å bli stilt krav til og få utfordringer.
Vi har ulikt utgangspunkt, både kognitivt og hjemmemiljø.

Men det som er så fint å kunne si,
er at fokuset på at trivsel kommer forut for læring,
er skjerpet.
Man kan nok få inn ting i hodet med pekestokken som trussel,
og skammekroken som straff. Men reell vekst og introvert læring,
der hvor eleven lytter, reflekterer og gjør det til sitt, sjekker ut og spør, og reflekterer på nytt – det kommer ikke med autoritær lærestil.

En annen ting som nåtidens skole har, er fokus på at elever skal føle seg trygge sammen med jevnaldrende. Det er mange skoler som har egne mobbeprogram, og har fokus på både utsatte mobbere og mobbeofre.

Alle vet at trygge rammer er en forutsetning for sunn vekst.
I dag vet alle det.
Trygghet, forutsigbarhet, sosial støtte og faglige utfordringer.

Det er lett å bli opptatt av det som fungerer, og overse det som ikke fungerer.
Det er like viktig å utforske begge sider.
Hvis man ser hva som fungerer – kan man forstå mekanismene og gjøre mer av det.
Hvis man ser hva som ikke fungerer – kan man forstå mekanismene og endre det.

Men det sosiale samspillet er ikke som et mattestykke.
Det fins ikke en løsning eller en fasit.
Det vil alltid være en sosial jungel, med uuttalte krav og sosiale mekanismer.
Det vil være gruppepress og popularitetsstiger.

Vi mennesker er opptatt av skjønnhet, av talenter og av sosial sammenligning. Vi er opptatt av å skinne på stjernehimmelen, og ha fine materielle gjenstander. De som kommer til kort vil kunne være sårbare for å utøve mobbing, for å hevde seg. De som har et hjem preget av konflikter vil være sårbare for å utøve mobbing, for å roe seg. De som ønsker å bli overlegne, og klassens alfaer, vil være sårbare for å utøve mobbing, for å vise styrke. Hersketeknikker finnes i alle aldre og sosiale lag. Men vi må først og fremst ta på alvor de minste mobberne – fordi de kan utøve så stor skade for andre på sin vei. Og en gang blir de voksne.

Det er imponerende å se hvilke ressurssterke personer som står frem i kampen mot mobbing. Morten Harket (A ha) sto frem med en nydelig tale, om livet som mobbeoffer i noen viktige skoleår. Andre viktige har gjort det samme. Det er så viktig det de gjør. Å vise de som er ofre for andres selvhevdelsesproblematikk og uro – at det fins løsninger og håp – der fremme.

Jeg skulle ønske flere mobbere også sto frem, og delte. Men det er en tøffere rolle å ta. Fordi det kommer mindre trøst og støtte. Jeg ønsker å snu det- at for å lære barna trenger vi mobbere som deler også. Ikke bare ofrene. I bunn og grunn er de også et offer. For mens ingenting kjennetegner mobbeofrene – så er det noen kjennetegn på mobberne. Det fins ofte en eller to «sterke» som leder mobbingen, og får med seg andre i en ubevisst gruppedynamikk. Der blir barna (eller voksne) jungelenes dyr – eller «fluenes herre». Men de som står i front har ofte store utfordringer i hjemmet. Og derfor bør vi ønske velkommen de tidligere mobberne – hvilken historie bærer de på? -når så de at de mobbet og plaget andre? – når kjente de empati?

Ha en god dag! Og husk, et godt smil til en annen kan bety mer enn man tror. Hvis du trenger selvhevdelse, tenk på noen områder du kan få det – uten å trykke andre ned. Jeg er sikker på at vi kan finne noen områder – sammen!

Oppdage hverandre på nytt?

I starten av parforholdet finner man ofte på mange ting sammen. Man drar på tivoli, teater, reiser, trening, turer, kino og bowling. Man skaper opplevelser, som igjen skaper et godt samhold.

Etter hvert når paret har blitt et par, avtar som oftest slike sammensveisende aktiviteter. Kanskje fordi man egentlig ikke var så interessert i aktiviteten i første omgang. Kanskje fordi man har det fint sammen hjemme. Mange investerer mer i noe annet. Egne hobbyer. Egne venner. Egne reiser. Egen jobb. Og sånn kan dagene gå. En morgen våkner mange opp og savner å se den andre med nye øyne, og bli selv sett med nye øyne. Alt er blitt så rutine. Hverdag. Og mange parforhold opplever på et eller annet tidspunkt å nå et kritisk punkt. Hvem har vi blitt sammen? Hvem er jeg for deg? Hvilket mønster har vi kommet i? Liker vi det?

I psykologien er det godt dokumentert at atferden vår påvirker våre tanker og følelser. Siden vi mennesker er vanedyr, etableres mønstre raskt. Det er ikke alltid til det beste, men det er definitivt det enkleste. Siden vi vet at atferden kan være en sterk faktor, hva med å bestemme deg for å gjøre noe nytt for å bryte mønsteret? Oppdage hverandre på nytt ved å skape gode nye opplevelser sammen? Ved å prate like høflig og søtt, som til din bestevenn. Like respektfullt som til kollegaen. Like varmt som til barnet. Du kan se det skaper en reaksjon, som antagelig er til det beste.

Etablerte samspillsmønstre er ikke alltid lett å snu, det er klart. Men det er nokså lett å bestemme seg for små skritt for å komme hverandre litt nærmere igjen. Oppdage hverandre på nytt, på en måte. Hvis man vil da, selvfølgelig. Og klarer det. Det er jo ofte lettere sagt enn gjort. Men noe… er lettere gjort enn tenkt. Faktisk.

Godt forhold 🙂 og god helg!

Trening for alle penga

Det er visst høystatus å løpe.
Sykle.
Langrenn i marka.
Med eller uten appelsin og kvikklunsj.

Det skjerper hjernen.
Bedrer helsen.
Forebygger.
Gjør oss mer effektive.
Og gir oss ro og glede.
Og ok kropper.
Men skal du løpe hele tida, og skal barna trene hele tida –
hvordan inviterer vi dem da til aktiviteter som krever dyp konsentrasjon, kontakt med følelser, og estetisk teft?

Musikk, dans og estetiske fag like sunt!
Nevropsykologisk forskning indikerer at barn blir mer intelligente av å lære et musikkinstrument tidlig.
Lærer seg et språk som er annerledes enn det verbale. Toner. Som springer. Og klinger.
Sjakk er jo også skjerpende. Arbeidsminnet får trent seg, og man kan bli bedre på skolen av slikt!
Og sikkert mer effektive på jobb, og sunnere helse og alt det der.

Det er ikke bare stafetter og sykling som er bra for folkesjela.
Det er jammen mye mental utvikling i musikk, koordinasjon, og andre estetiske fag.

I det hele tatt så er mennesket såpass komplekst, at å lese litteratur gir oss vekst.
Å løpe en annen type mentalhygienisk ro og mental fordøyelse.
Kunst gir oss nye veier og reiser.
Musikk er både terapi og iq-økende.

Så her er det mye godis å velge mellom.
Og dette med høystatus og lavstatus – tenk også på hva du selv ønsker å gi deg selv.
Hva du ønsker å gi tilbake.
Blir du et vidunder på cello, piano, fløyte – så vil du gi deg selv, dine følelser og din kropp sunn kost.
Og andre og.

Så her kom et slag for å minnes at løping er vel og bra.
Men litt mye fokus syns jeg det får.
For god mentalhygiene kan du få på mange vis.

God musikalitet! God lesing! God aktivitet.
Anbefalt sommerbok: Mors gaver, av Cecilie Enger.
Anbefalt opera: Swan Lake
Anbefalt musikk: Lær deg et instrument og bli god. Så skal jeg anbefale deg 🙂