Kategoriarkiv: Effektivitet

Helgefrokost

Hei!

Du har sikkert vært oppe lenge nå…? Eller kanskje du fortsatt er bustetroll som meg?
Det hadde vært fint, da er vi to. Det er alltid godt å kjenne samstemthet.

Ordet vi skal dvele ved i dag er OASE!
Det er yndlingsordet mitt….
Og nei, jeg er ikke 5 år og opptatt av yndlingsfarger og yndlingsbamser.
OASE i psykologisk forstand handler om energikilder.

Ørkenen
Jeg møter mange på min vei som har gått seg bort i ørkenen.
Det kan kalles depresjon. Eller tomhet. Eller tap og sorg.
Uansett, de vet ikke hvor oasen er.
Letingen, den begynner vi med….

Det tok meg nemlig mange år å finne ut at noen faktisk likte å gå i skogen.
De gjorde det ikke for å være «flinke». Jeg trodde de gjorde det av plikt…. (overføring).
De hentet faktisk reell overskudd og glede der inne blant trærne og stubbene.
Du aner kanskje at jeg ikke har min oase i skogen.

Poenget er at vi er nokså ulike, og har ulike preferanser når det kommer til hva som gir oss overskudd og glede. Fjellet og havet trodde jeg alle elsket. Men sånn er det jo ikke. Det er mitt.
Noen må møtes, strikke sammen, eller ha den gode samtalen. Det sistnevnte kan jeg skrive under på og.

I går så jeg på Skavlan
Biologen og naturviteren som var på besøk der, kom med en veldig interessant teori.
Det som har er unikt med vår art, menneskene, sammenlignet med de store apene og neandertalerne, er vår sosiale drift. Vårt ønske om å lære bort og dele kunnskap. Det fører til at hver genereasjon bygger på det gamle, samtidig som de tilfører noe eget og nytt. Derfor har vi mennesker en vanvittig utvikling i vår kultur, mens andre arter som har stått og står nærme oss, står nokså stille.

Delingskulturen er mer synlig enn noen gang, ved internett.
Vi deler hvor de beste bærene kan plukkes, kostholdsråd, treningsglede, turglede, sykdomsforebygging, og vitenskap. Vi holder nesten ingenting for oss selv. Ta wikipedia! Her får man altså gratis arbeidskraft fra hundretusener av oppegående folk. Kun drevet av indre motivasjon: det er gøy å dele kunnskap og komme videre.
Vi deler fordi vi liker det, og vi liker fremgang.
Vi er sosiale lærere alle mann.

Det er oase for meg. Å lære og lære bort. Utvikling.

Din oase?
Du må bare lete….. det er ikke sikkert du trenger det samme som dine venner eller familie, og det kan forandre seg i livets faser og fra dag til dag. Men liker du ikke treningssentre fordi det tapper deg, bruk naturen i stedet. Liker du ikke store selskap, inviter smått. Vi må nesten bare finne våre egne energikilder, for å ha overskudd til alle plikter 🙂

Ha en god helg

Alt du får unna – når du ikke gjør det du skal….

En perle av en bok
Eksamen nærmer seg og huset har aldri vært renere. Hvordan kan det ha seg?
Ukens hjemmekontor; få løste oppgaver, men desto nærmere en medalje i tøyvaskmaraton? Hvordan kan det ha seg?
Du bruker tid på lister på alt du skal gjøre, og ender opp med gode lister men lite tid til gjøremålene?
Mailboksen lager lyd, du leser mailen, men har høye standarder til dine besvarelser, så du lagrer den til siden. Til når du har tid.
Du setter opp nytt punkt på listen, svare på mail.

Kjipt å utsette ting.
Men…. tenk på alt du har gjort mens du utsatte de viktige oppgavene, sier boken.
Vasket huset. Fantastisk.
Hengt opp tøy. Mer fantastisk.
Lest mail. Supert.

Effektiv somling
For professor John Perry snakker av erfaring. I møte med seg selv og mange andre utsettere.
For hva er «prokrastinere» egentlig?
Det handler om å utsette og utsette.
Helt inntil deadlinen.
Utsettelse som en vane.

Men hvorfor kan det være effektivt? Å somle alstå. For det sier forfatteren.
Og han er professor. Det er jo ingen lek å bli det.

Og selvhjelpsbøker som «få ting gjort» eller hva de nå heter disse bestselgerne, de sier jo at det å utsette gjøremål er som et virus i livet. Et virus som må behandles vekk. «Bli effektiv». «Få gjort ting når du skal». «Ikke utsett – for all del ikke utsett». «Utsettelse- en fiende i ditt liv». Eller hva enn man kan komme over…

Jo, John Perry hadde aldri hatt sitt morsomme og populære radioprogram, filosofisamtaler, hvis han hadde vært pliktoppfyllende. Da hadde han ikke somlet seg bort i dagdrømmer, som faktisk ledet ham vekk fra noe, men til en idé. Mens han utsetter endrer ting seg, og han slipper å gjøre ting to ganger. Mens han utsetter, finner andre rom til å gjøre ting selv.

Den dumme effektive
Du vet når du spør mannen din: kan du henge opp tøyet?
Så teller du. 1, 2, 3… irritasjonen vokser. Det tøyet er ikke hengt opp ennå.
Så .. du tramper ned og henger opp tøyet.
Han rakk det ikke.
Greit for ham kanskje. Men ikke for deg.
Men… hva om, du utsatte det? Det ville jo skapt et lite rom for andre?

Men poenget i boken er at folk oftest er som de er.
Og det er en perle av en bok til de menneskene som utsetter gjøremål,
men som er effektive utsettere i alt de får gjort for å la være å ta fatt på det krevende 😉

Så, hans tips er: sett noe helt uoverkommelig først på listen. Eller i hvert fall ganske uoverkommelig.

1. Lære meg kinesisk
2. Bli popstjerne
3. Lese en artikkel til ph.d graden

Det skal nå bli lettere for meg å gjøre punkt 3, fordi det er avsporing fra de krevende to første punktene. Skjønner?

For den effektive prokrastinøren er nemlig en «strukturert utsetter».
Disse skal være overraskende grundige og flinke.
For utsettelsen skal i bunn og grunn handle om høye standarder; perfeksjonisme.

Verdens beste mat – aldri gjester
Det sier seg selv at dersom du skal lage verdens beste mat når du inviterer gjester,
huset skal være skinnende, og du skal stråle – det blir veldig sjelden gjester.
Man utsetter å svare på mailen, fordi du er opptatt av å gjøre ting grundig.
Du vasker ikke huset, fordi når du først gjør det, så tar du alt, mellomrommet i flisene vaskes med tannbørsten liksom. Det blir sjelden husvask av sånt.

Så jeg opplever boken med to mottoer:
1) det er greit å ikke gjøre ting helt tvangspreget etter boka- nyttige ting kan komme ut av slikt.
2) reduser gjerne standardene for dine gjøremål litt, det blir så himla utfordrende hvis alt skal være perfekt.

Så den somlete utsetteren kan faktisk være en perfeksjonist, mens den kjappe flinke hurtige, kan faktisk være en slurvekopp! Sånn, ting er ikke alltid som det ser ut!
God fredag! God lesing! God prokrastinering! eller ikke….

pps. underlig hvor mange idéer jeg har til blogger … spesielt når jobben er på sitt mest krevende. Ojsann!

Vanlig medarbeider søkes

En vanlig medarbeider jobber i vårt firma.
Han drikker 1 kopp kaffe om morgenen. Spiser litt mat.
Leser overskriftene i avisen.
Ser seg i speilet og tenker, uff- jeg burde trent mer.
Kammer håret.
Retter på kragen.
Pusser tenna.
Går ut døra.

En vanlig mann som setter seg bak rattet.
Kjører 10 km/t over fartsgrensen.
Enkelte steder.
Der hvor han vet at det ikke er fotoboks.

Han skummer radioen for innhold.
Skipper debatten på P2 og går rett til NRK alltid nyheter.
Hører på sporten.
Ergrer seg.

Han banner når han ikke får parkeringsplass.
Lurer et øyeblikk på om han burde stemme FrP,
men slår det fra seg.
Han føler seg mer mot midten.

Han sier hei til kollegene.
Setter seg på kontorstolen.
Åpner dagens mail.
Setter i gang med oppgavene.
Tar en kaffe i korridoren.
Glemmer å sette den inn i vaskemaskinen.

Da han søkte på jobben måtte han si seg som helt original.
Ut over det normale spennende og dyktig.
For de søkte etter en ekstraordinær.
En positiv medarbeider, som var god på å skape gode relasjoner,
en med stor arbeidskapasitet, en utadvendt idéskaper,
en sosial, gøyal, veldig smart fyr.

Det viste seg at han var veldig vanlig.
Men det var i grunn de andre som fungerte godt der og.
Så det var nok like greit.

Arbeidsglede

Motivasjon- moderat stress
Arbeidsglede kommer når utfordringene er mange, og innenfor det stimulerende område. Arbeidsglede kommer når det er få negative stressorer. Arbeidsglede kommer, kan en si, når det er moderat mengde opplevd stress. Altså når man føler en drivkraft for å nå sine mål, og er «skrudd på». Dersom det er lite opplevd stress, altså bedagelig lavt tempo med usikre mål og lite driv, kan motivasjonen synke.

Motivasjon er nødvendig for å føle tilfredsstillelse i arbeidet. Eller forholdet, hobbyen, treningen…

Betydningen av godt definerte mål
Det å kjenne på høy grad av arbeidsglede/indre motivasjon innebærer å vite hvilke mål man har for dagen, og opplever å ha ressursene til å nå dem, eller nærme seg det.

Det kan være utfordrende og givende å jobbe på lager, i butikk, som ambulansesjåfør, lege, politi eller lærer. Alle yrker har potensialet til å stimulere arbeidstakere, men ikke alle arbeidsplasser gjør det.

Dersom målene er uklare, blir man gjerne usikker på om man også har ressursene som kreves. Da kommer vår kjente, men ikke kjære, negativ-stress venn på visitt. Dersom målene er klare, men ikke realistiske og ikke presise, så kommer også negativt stress. Dersom målene er så langsiktige at det svinner hen, er det viktig å dele opp i delmål, mer kortsiktige mål. Noen gulrøtter for å nå målene er også viktig.

Der er ikke det offentlige så gode, i hvert fall ikke på folkemunne. Når en sak i NAV, helsevesenet eller etater er ferdig, ligger en ny på bordet. Ingen kork sprettes…

Team
Det er også en fordel å være en del av et team. Team betyr ikke en gruppe med mennesker med samme jobb. Det betyr ikke å ha felles møter.
Nei, team er team når gruppen har felles mål og ulike oppgaver som alle må til for å nå målet. Det kan være skikkelg stimulerende, med ekte team. Det innebærer tillit til de andre, og tydelig kommunikasjon om fordeling av arbeidsoppgaver. Og SMARTE mål. I min jobb, gode mål for behandlingen. Ikke diffuse, som å gjøre pasienten frisk- nei, presise og laget i fellesskap med den som søker hjelp. Kunne gå tilbake på jobb uten å oppleve skadelig stress, derfor jobbe med sårbare punkter for negativt stress, så som perfeksjonisme, mobbing, mer tilpassede oppgaver til ressursene, øvelser, med mere.

Arbeidsglede handler om å vite hva man skal gjøre, hvorfor man skal gjøre det, og kjenne enighet om at det er nyttig å gjøre det slik. Presise mål som man har vært med på å definere selv, i overensstemmelse med arbeidsgiver.

God arbeidsglede!