Kategoriarkiv: Drømmer

Digital slitenhet

Jeg mener ikke å være sutrete eller old-fashion
Men siden jeg er opptatt av ærlighet til tross for upopulært
Siden jeg er opptatt av utvikling, men også næringsgrunnlag
kan jeg jo si dette jeg opplever

Jeg kan si det litt forsiktig
for ikke å bli oppfattet kjip
Eller jeg kan si det høyt
for å bli oppfattet ærlig

Nå snakker jeg meg uansett bort fra det faktum
at jeg allerede har skrevet i overskriften hva det handler om.

Jeg er lei
Digitalt lei
Jeg har begynt så smått å forestille meg livet uten mobilen
Helt utenkelig
Så det vil ikke skje
Men jeg er litt lei

Av apper
Helse-apper
E-terapi
Skritt-teller app
Facebook
Content Marketing

Coop-appen tror han vet alt om meg. Han tror jeg har baby bare fordi jeg innimellom kjøper smoothies-for-baby (fordi de er gode)

Trumf-appen maser på meg om trippel-torsdag
Jeg som handlet masse i går

Instagram og Snapchat viser meg bilder fra hele verden
men ingenting er egentlig til meg
Jeg bare kikker inn i andres liv
Andres smil og latter
Skål og heisa
Hipp hurra, skriver jeg
fordi Facebook syns jeg skal gratulere noen med dagen
Hipp hipp hurra
Mener de som gratulerer meg med dagen egentlig det?
Eller har Facebook mast på dem og?

Når begynte jeg å bli lei?
Jeg vet ikke
Men i det jeg skulle høre på en lydbok og merket hissigheten stige og ansiktet bli rødt, så skjønte jeg at jeg måtte bla i noe greier selv
En bok
Mange bøker

Jeg vet: old fashion
Eller heter det old fashioned?
Google vet
Ikke jeg

Søppel
Mange apper er nå kastet
Et stikk av dårlig samvittighet møtte meg, i det jeg puttet dem i søppelbøtta
(Og det før jeg så Emoji-filmen med Anton!)

Vi får et personlig forhold til teknologien
Mon tro om teknologien får et forhold til oss?

Blir facebook-appen litt glad når jeg åpner den?
Nei, det er vel egentlig litt greit å forholde seg til realiteten
Vi bruker teknologien, trenger den og blir knyttet til den

Men vi betyr ikke noe for den

Hjernen trenger litt kreativt rom nå
Et kreativt mentalt rom fylles for mange på med natur, pauser, musikk eller kunst

Jeg håper dette gjør at jeg fylles opp av nye idéer, som gjør at skrivingen kommer lekende lett – i stedet for tung som en elefant
Kanskje jeg da husker punktum?
Kanskje jeg da sover bedre?

Er du digitalt sliten?
Jeg holdt et foredrag om dette til ungdom
De fresheste blant oss
Og de nikket og lo
sukket og gråt
De er digitalt lei og får ikke sove
Pling- Pling -Pling

Mer enn to minutter med Sara Lossius

Hei.

Jeg er vant til å tenke at kvalitet er det viktigste og at ikke alt kan sies på to minutter. Men i mediebildet er det litt uvant å ha god tid. Jeg får lov til å skrive lange spalter i Stella og i dag fikk jeg lov til å besøke podcasten Ingefær med Sara Lossius.

Temaet er noe vi alle har erfart og ønsker å erfare. Nemlig at noen er glad i oss, vil ha oss, viser omtanke for oss og bryr seg om oss; kjærlighet.

Ta deg en lytt da vel:
Med fokus på det viktigste

Psykolog i media

Året 2016 var jeg mer i media enn noen gang. Opp tidlig på TV2 God morgen Norge for å prate om ting jeg brenner for: psykisk helse hos ungdom. Målet mitt er å normalisere psykiske reaksjoner og plager, men også vise at det noen ganger er best å søke hjelp.

I min faste psykologspalte i «Stella» får jeg den fine anledningen til å skrive tekster som når ut til et bredt publikum. Det har blitt mange spalter siden oppstarten i 2014.

Jeg bidro også med tekster og intervjuer i Psykologtidsskriftet, VG, Dagbladet, NRK radio – samt en egen mini-serie om «Dagdrømming». Det eneste stedet som har lidd under 2016s mange prosjekter, er bloggen.

Når startet egentlig min formidlingsglede? Det var ikke på Bjørknes Høyskole som høyskolelektor i 2013. Det ga meg viktig trening i å forelese i psykologi, men det startet ikke der. Det var ikke med bloggen, som jeg startet i 2010. Det var ikke med psykologtittelen i hånda i 2005.

Min skriveglede startet kanskje på ungdomsskolen der jeg fikk lov til å lage historier. Men jeg visste ikke egentlig at jeg likte å skrive. Det var ikke en del av min identitet.

Det var en klient som fikk meg på den idéen. Hun sa til meg at det hun likte aller best i sitt liv var å skrive. Jeg husker jeg nølte. Virkelig? Ja, sa hun. Jeg elsker å skrive. Elsker det. Lukke døra. Meg og pc’en. De tomme sidene som blir fylt med ord og mening. Elsker du det? spurte jeg. Ja.

Jeg måtte hjem å tenke. Kunne man elske å skrive? Siden har hun vært mitt forbilde. Hun ga meg på et mystisk vis inspirasjon den dagen. Til å blogge. Tørre skrive og leke med ord. Fordi man kan elske det.

Så nå har jeg blogget i 7 år og de lønnede oppdragene har kommet etter hvert. Nå er jeg medlem av Norsk forfatter forening, siden jeg har publisert over 100 trykte sider totalt i bokform eller magasin (blogg teller ikke der). Jeg kan kalle meg forfatter. Hvor kult er ikke det? For meg; veldig!

Er jeg mest forfatter eller psykolog?
Tiden vil vise. Enn så lenge er det mest det siste.

Vil du finne noe du liker å holde på med? Let etter inspirasjon hos andre. Vi mennesker er vel litt sånn skrudd sammen. Vi trenger andre som viser oss, dytter oss og tør gå foran.

Synd klienten ikke vet at hun ga meg en gave. Håper hun skriver, hun og. At hun ikke ga noe til meg den dagen og ga det fra seg. Men sånn er en form for magisk tenkning som jeg ikke har noe tro på. Det lød bare fint. Sånn kan man bruke ord, til sannhet eller diktning. Klart hun skriver.

En fordel med å like skriving når man er psykolog er at journalarbeid blir en fin del av jobben.

Ha en god kveld.