Kategoriarkiv: Bruk øyeblikket

Stay hungry – Stay foolish

Jeg har vært sulten hele mitt liv. Misunt dem som kunne lene seg tilbake. Puste med magen. Si at dette er, dette er godt nok.

Mange sier at roen kommer med åra. At man blir mindre sulten, og mer satt. Litt mer evne til å nyte, kanskje.

Steve Jobs er vanskelig å sammenligne seg med. Men et av hans yndlingssitat skal ha vært: Stay hungry – stay foolish. Det er noe bra med sulten, lysten til å tenke nytt, bevege seg, gå videre og ikke godta tingenes tilstand.

De fleste av oss husker ungdomstida som en sulten periode. Sulten på vennskap, kjærester, selvstendighet, tilhørighet, identitet, kunnskap.

De som er mette allerede som unge, blir man bekymret for. De som ikke ønsker gå ut, prestere på en prøve, passe inn. I ekstreme tilfeller kaller man det apati og anhedoni. Manglende motivasjon til å delta, lav respons på stimuli og manglende evne til å føle glede og iver.

En nokså ny lang studie viser at de urolige unge, blir vellykkede voksne. Denne uroen kan være positiv. De er sultne og dumme.

Ord på rekke – leveregel
Rart med det. Disse kjente folka, som har liret av seg noen setninger i ny og ne. Det som siden bare blir kalt «kjente sitater». I have a dream. Gjør alltid det du er redd for å gjøre. You can do it. Evig eies kun det tapte. Ordene på rekke som gir gjenklang i andres sinn. I Praha var jeg på et Steve Jobs-museum, og så dette sitatet: Stay hungry – Stay foolish. Det gjorde meg skikkelig glad. Han er død, men gleder meg allikevel. Det var visst ikke hans ord, men et sitat han levde etter og delte villig videre for å spre inspsirasjon. Kall det leveregel, som en kognitiv terapeut kanskje ville sagt.

Jeg kan prøve meg på noen sitater, og se om det vil virke:
Livet er ikke en lek. Men det betyr ikke at vi ikke kan leke.

Okey, kanskje ikke innertier. Jeg tror ikke jeg kommer på noen gullkorn i kveld.

Men jeg kan avsløre en leveregel jeg lever etter, i tillegg til denne nye om å forbli sulten og dum.

En fugl av gangen min venn. En fugl av gangen.

Det er et sitat fra en bok om prokrastinering. Det handlet om en gutt som hadde utsatt og utsatt prosjektet om fugler i naturfagen. Faren så den fortvilte gutten kvelden før innlevering. Prosjektet virket uoverkommelig. Fullstendig. Faren sa: En fugl av gangen min venn, en fugl av gangen. Gutten startet, der han måtte starte. Med den første fuglen. Han måtte ikke se hele prosjektet, bare gå et skritt og et skritt. Til slutt kommer man frem.

Som mange andre merker jeg at livet er krevende og oppgavene man skal klare noen ganger som store fjell foran deg. Hvordan skal man vaske alle klærne, lage alle måltidene, møte presis til alle møtene, gjøre alle prosjektene, følge til alle aktivitetene, stille på alle foreldremøtene, klare hverdagen… Det går ikke når man ser alt foran seg. Men med en fugl av gangen, har alt gått. Allikevel.

Derfor må folk fortsette å skrive. Fortsette tenke. Noen ord fra en annen kan bety enormt for en mottager.

Takk!

P.S når det kommer til den «foolish-parten» vet jeg ikke helt… er det å tørre gjøre valg selv om man ikke er helt sikker? Er det å kunne le av seg selv, dumme seg ut, ta feil, leke, søke…

Hva er dine ord på rekke? Leveregel som får hverdagen til å bli på din måte?

Flinke piker kan heies frem

Det er forskjell med å være flink og lydig. Flink er jo egentlig et ord som betyr dyktig. Noen er flinke til å spille piano. Eller flinke til å danse. Man er ikke lydige til å spille piano. Eller lydige til å danse. Skal vi rett og slett slutte å dytte dyktige folk, enten de er jenter eller gutter, ned? Slutte å bekymre oss for de som vil jobbe hardt og skape noe?

Les denne spennende artikkelen i månedens utgave i KK, der journalist Inga R. Holst tar debatten.

KK Flink Pike

flink pike bilde

Takk for samarbeidet! Det er viktig med kunnskap om salutogenese. Det som gjør oss friske og raske.

God sommer

Det er sommerferie!
Sommerfugler i magen er ikke forbeholdt barn.

Fri betyr ikke nødvendigvis hvile.
Men avkobling.
Fra vanene.

Tid til å fordøye året som har vært.
Tenke på høstens veier.
Kanskje.

Nye opplevelser.
Uteliv.

Takknemlighet for sunn helse
Etter en operasjon i en skadet ben har jeg vært satt ut siste tiden.
Har tenkt på hvor lite jeg verdsetter kroppen når den fungerer.
Og hvor mye som ryker når man krykker seg av gårde.

Vi burde gi en ekstra takk til hjertet som pumper jevnt og trutt.
Renser blodet. Gir oss nytt.
Vi burde gi en ekstra takk til «magen» (les: sjarmen med tarmen), som jobber iherdig for å gi oss energi og holde oss friske.

Jeg tenker på mine veier til høsten og ser at jeg enten vil fokusere på idrettspsykologi eller pedagogisk psykologi. Bloggingen vil vel preges av det.

Men først: god sommer!

Våren smiler – eller gjør den det?

Mange smiler i disse dager om kapp med hestehovens utspring
Her og der – glede overalt – sier de.
Lyset – solen – varmen.
De kjenner overskuddet komme sive inn.
Minner om en gammel vår – vekker den nye.
Ønsket om å være mer sosial.
Le.

Det er klart at årstidene påvirker oss
Alle situasjoner gjør det.
Men alle blir ikke glade for det.

Det er fortsatt noen som mister noen – i våren.
Det er fortsatt noen som murer inn hjertet sitt med jern – spesielt på våren.
Det er fortsatt depresjoner og angst.
Sykdom og smerte.

Livet er både sterkt og skjørt.

Våren medbringer håp og varme, men løser ikke problemer.
Det er lov å være trist når andre smiler.
Det er greit å kjenne misunnelse ved andres glede – når din er bortgjemt og vissen.
Det viktigste er å åpne opp for det du kjenner, dele det, akseptere det – og tro og håpe at det bringer deg også nærmere.
Nærmere kontakten med det skjøre lille livet.
Vi blomstrer flere ganger enn hestehoven, og lenger – men ikke for alltid.

Jeg har ikke alltid gledet meg over våren
Det er ikke nødvendig heller.
Men det er viktig å forsøke å gi det en sjanse.
Alle såre triste tanker og opplevelser .. det kan eksistere side om side med små øyeblikk av glede. Det er ikke gjensidig ekskluderende.

Hvis du lengter etter litt vårglede. Forsøk å smak litt på den.
En liten smak, før du kryper inn igjen.