Kategoriarkiv: Barndom

Ferietid med press

Siste tiden har det blitt debattert om det er for stort feriepress.
Facebook er proppa med knallblå badebasseng fra steder som er bygd for ferieturister.
Skaper det et press?
På den andre siden, skal ikke folk få poste hva enn de vil – glede seg over den nye bikinen, den flate magen, den flotte reisen, det nydelige hotellet? Og ikke minst slippe å dele flymaset, ventetiden, heten eller sure barn?

En alenemor forteller om bekymringer rundt ferietiden.
Antisupermamma blir irritert og blogger om at dette er litt oppblåst, man kan da glede seg over ferien i hjemlandet og. Bare man har kvalitetstid i gode relasjoner. Godt ment, sikkert. Jeg har også tenkt tanker om at voksne kan gjøre underverker for barn, et skur kan gjøres om til et slott, med de rette ord som innreder skuret til det vakreste gull.

Jeg tror at det er vanskelig for ungdom å ikke la seg påvirke av «alle de andre».
Kun de sterkeste klarer å heve seg over gruppepresset.
Men de er kanskje ikke så sosiale, når alt kommer til stykket.

Uansett – press eller ikke press
Kvalitet eller ikke kvalitet.
Ferien er et avbrekk fra det vante – en mulighet til å flytte litt på seg og tenke nytt.
For med nye veier, får vi nye tanker – nye perspektiv.

Så om det er lite med penger – så håper jeg det er rikelig med fantasi.
Det er bare det at alenemoren nok selv har lyst på et avbrekk, uten bekymring.
Skuret som kan bli et slott for barnet, krever enorm innsats.
På en charter får man alt tilrettelagt.
For hun er lei av oppvask, øretelling og mas.
Lei av hjemmet. Vanene. Og misunner de andre.
..og med disse følelsene, klarer hun ikke å gjøre om skuret til et slott.
For det krever ofte overskudd og glede.
Har man det, ja – da kan man jo få til det meste! Samle søppel med iver for miljøsaken,
og besøke gamlehjem for gaven av å glede et rynket ansikt. Med glede og overskudd, da er verden enkel og leken.

Så, hvordan får man mye ut av ferietiden selv med lite penger – og lite krefter?
Bruk fantasien, så godt det lar seg gjøre. Eller oppsøk andre som har denne gaven til å forgylle verden.
Lek gjemsel i hagen.
Spis ny mat.
Lån et telt og sett opp i hagen.
Kanskje fins det noe tilbud i frivillighetssentralen, speidern, kirken, andre organisasjoner-
som gjerne finner på noe moro med barn i ferien.

Og det er jo så kult når folk med god råd gir bort nydelige hus for en uke til familier med dårlig råd for en periode.

Kanskje er det en bestefar som vil fortelle historier,
en brevvenn som vil motta brev,
eller en idrettsorganisasjon som har morsomme feriesamlinger – som du kanskje og kanskje ikke har råd til.

Uansett, hva gjelder facebook, det har skapt en endring. Det gjør jo alt som er så gjennomgripende. God økonomi hos mange nordmenn har gjort profilene fylt med sydenreiser. Ikke noe problem det. Men det blir jo vanskeligere for de som henger igjen i «gamledager». Gruppepress er sterkt press, og vanskelig å heve seg over.
De som mener at man kun skal heve seg over det, har nok glemt – eller ikke erfart – hvilken enorm jobb det er.

God fantasi i ferien: Her er en invitasjon til å skrive noe nytt, tenke noe nytt, lukte noe nytt og skape noe nytt – av lite.

Sensitive barn

Du ser dem.
De tenker før de handler.
De nøler.
Kjenner etter.
Venter.

De skaper.
Tegner og dagdrømmer.
Er lojale.
Og inntonet andre.

Men de kan bli slitne.
Og engstelige.
Og upopulære.
Men også herlige, skjønne og populære – i gitte miljø.
De er ikke alltid like «enkle» å forstå for andre…

Tenk om alle var like?
Hvem skulle bygd husene, hvis alle skulle regnet ut klimaendringene over tid?
Hvem skulle danset, hvis alle skulle spilt fotball?
Hvem skulle lyttet, hvis alle skulle prate?

Det er nærmest et mysterium hvordan samfunnet synes å gå opp,
med et mylder av variasjon i talenter og interesser.
Personligheten likeså, vi trenger nok alle – de tøffe, intense – og de sarte, fintfølende.

Minimalistisk foreldrestil

Det er lite som er hetere enn en debatt om foreldrestil.
«Curligforeldre». «Tigermødre», se: Tigermamma

Det er lite som er mer dogmatisk enn merkelapper på generasjoner,
«dessertgenerasjonen», «generasjon-meg», «generasjon-ran».

Merkelappene besitter ofte en del negative karakteristikker.
Lettere å være kritisk enn positiv kanskje?

Hva med minimalistisk foreldrestil da?
Hva er det?

Det er jo nok en merkelapp – et navn – på noen som gjør ting med en litt motsats til trenden.
Men så blir det kanskje en ny trend.

Minimalistisk foreldrestil handler om å ikke legge opp så mye for barna.
Det er bevisst få planer.
Mye tid og rom.
Lite TV og dataspill.
Få aktiviteter.

Et mantra innen dette levesettet: «Barn har godt av å kjede seg. De blir kreative av det. De tar ikke skade av det».
Et annet mantra: «Tingene skal ikke få styre oss. Barna trenger ikke alle lekene, alle tingene. Det er et kjøpepress, barna klarer ikke styre seg i jungelen av reklamer og tilbud. Tingene kan begynne å eie oss, i stedet for at vi eier tingene».

Så, mens de såkalte Curlingene har planene klare for de små, og bringer dem hit og dit.
Og Tigrene har høye ambisjoner og er målbevisste på barnas vegne – og setter mange restriksjoner.
Så er Minimalistene litt mer tilbakelente. De styrer med å ikke styre. De velger det enkle, og tenker at det kanskje er det beste.

En blanding kan jo være bra?
Hvor barna får leke fritt, men allikevel får hjelp til å bli sett på sine styrker og talenter og motiveres på vei – ut fra kjedsomhet og inn i en god struktur? En god balanse mellom veiledning og frihet?

Jeg ble kontaktet vedrørende om jeg var «en minimalistisk mor».
Og om jeg sto for «en minimalistisk foreldrestil» som psykolog.

Jeg måtte si at jeg nok ikke er så ekstrem – og nok ikke tilhører noen retning.
Men… at jeg er bevisst på kulturen vi lever i, og at gruppepress alltid er tilstede – og at man må tenke sjæl!

Jeg tenker at den organiserte aktiviteten er bra, hvis foreldrene liker det.
Hvis foreldrene blir slitne av det, så kan det bli negativt for alle.
Jeg tenker at kjedsomhet kan bli kreativt, dersom man legger en del ting til rette for det.
Og jeg tenker at å være emosjonelt tilgjengelig er viktigere enn det meste!
Å se barna – hjelpe dem hvis de strever – legge til rette – ha det trivelig –
men ikke være redd for å gi dem akkurat den oppveksten du ønsker med de verdiene du er opptatt av.

Jeg er opptatt av å være en del sammen.
Og å være en del alene.

Men om det er minimalistisk – det vet jeg ikke.
Maximalist på å være tilstede, la dem lage hytte av sofaputer, og herje i skogen.
Minimalist på å alltid ha helgene fulle, kjøpe masse ting, eller ha plane

Meg eier ingen

Jeg gjør det med vilje, vel vitende om at tårene vil piple og kinnene bli røde. Jeg går på kino og ser «Meg eier ingen», og vet at lattermuskelen blir mindre brukt enn gråtemuskelen. Jeg går på kino og ser «Meg eier ingen», vel vitende om at jeg begynner å tenke og føle, en hel masse omsorg og tristhet. En kollega gav meg for noen år siden noen velmente råd (?), begrens tenkningen – og gjør mer. Men hva hvis jeg virkelig virkelig liker å tenke? Og at det er å gjøre noe? Hva hvis det å se en film om et barn som strever med sterk lojalitet, kjærlighet og fortvilelse er det jeg vil bruke tiden min på?

Jeg kjenner ikke deg, men .. denne filmen var god, nær og så ærlig som det å vokse opp med en som drikker kan være. Alkoholen kjemper Siv Jensen for å få mer tilgjengelig, viktig på julaften og påskeaften. Vel, alle som protesterer vet mer om alkoholens sverdspiss, for så altfor mange barn og unge.