Kategoriarkiv: Aksept

Sorg

En, to og tre de faller fra øyekroken.
Saltsmaken.
Knuten i magen.
Klumpen i brystet.

Sorg er noe alle mennesker vil kjenne i løpet av livet.
Det å miste noen kjære.
En dag der.
En dag ikke.
En dag i syne.
En dag kun i sinnet.

Et rikt liv er et liv med kjærlighet.
Gode mennesker blir sørget over.
De etterlater et tomrom.
Det kan ikke fylles av andre.

En, to og tre de faller.

Sykt ung

I serien sykt perfekt møter vi samfunnets engasjement og bekymring for dagens unge. En ting er de fine unge som åpner opp sitt liv for oss andre å se. Modig! En annen ting er programmets vinkling om at det er en generasjon perfeksjonister som stresser seg syke før de egentlig har begynt.

Jeg må trå varsomt her! Jeg jobber jo med ungdom og er psykolog. Men jeg har også vært ungdom. Og jeg har lest om andre voksne som har vært ungdom. Kierkegaard skal ha skrevet at han ikke turde sette barn til verden. Dette da livet var såpass krevende og at han så det som et stort ansvar å sette gaver inn i lidelse. Kierkegaard var klok. Det sies i hvert fall.

Da jeg var ungdom var exctacy-trusselen på forsiden av dagens aviser daglig. Ungdom og partydop. Farlige kjemikalier ble mixet. Flere døde. Men de fleste gikk videre. Det var lister på skolen om hvem som var deiligst. Jeg ville ha beste karakter i alt. Og fin kropp. Og være morsom. Og kul. Og flink. Men det gikk sånn nogenlunde avgårde allikevel. Omgangskretsen min besto av folk som også ville være flinke og kule og feste og trene og være populære og ha sex ikke for tidlig og ikke for sent og som gråt seg i søvn, men sminket det vekk dagen etterpå. Da mamma var ungdom var det sikkert helt fantastisk. Ingen krav. Ingen PC. Eller da bestemor var ung. Bare fryd. Bortsett fra 2.verdenskrig da. Men trist var hun nok sjelden. Hun smiler på bildene. Hun må ha vært lykkelig. Og trygg.

Eller har Kierkegaard rett? At det er krevende å være i live. At uansett hvilke ungdom du spør så vil det kunne komme banneord på at livet er helt for j*! At angsten for å være på siden av de andre er enorm! At usikkerheten skaper stormer i sjelen! Jo… jeg tror det er vanskelig å være ung i dag. Og da jeg var ung. Og da mamma var ung. Og mormor. Og moren til mormor. Moren til mormor måtte kjempe kamper for å få være prest i en kirke. Det var uhørt den gang. Moren til mormor hadde ørten barn og prevensjon var forbudt. Mormoren til mormor. Og mormoren til mormoren til mormoren. De har alle kjempet kamper. De har alle opplevd stormer i ungdomssjelen. Grått av tristhet. Ropt av sinne. Tenkt at livet er håpløst. Men de har også gått videre på livets sti. De har også opplevd fyrverkeri av glede, forelskelser, kjærlighet og latter.

Sånn er livet, kjære ungdom.
Sånn er livet.

Våren smiler – eller gjør den det?

Mange smiler i disse dager om kapp med hestehovens utspring
Her og der – glede overalt – sier de.
Lyset – solen – varmen.
De kjenner overskuddet komme sive inn.
Minner om en gammel vår – vekker den nye.
Ønsket om å være mer sosial.
Le.

Det er klart at årstidene påvirker oss
Alle situasjoner gjør det.
Men alle blir ikke glade for det.

Det er fortsatt noen som mister noen – i våren.
Det er fortsatt noen som murer inn hjertet sitt med jern – spesielt på våren.
Det er fortsatt depresjoner og angst.
Sykdom og smerte.

Livet er både sterkt og skjørt.

Våren medbringer håp og varme, men løser ikke problemer.
Det er lov å være trist når andre smiler.
Det er greit å kjenne misunnelse ved andres glede – når din er bortgjemt og vissen.
Det viktigste er å åpne opp for det du kjenner, dele det, akseptere det – og tro og håpe at det bringer deg også nærmere.
Nærmere kontakten med det skjøre lille livet.
Vi blomstrer flere ganger enn hestehoven, og lenger – men ikke for alltid.

Jeg har ikke alltid gledet meg over våren
Det er ikke nødvendig heller.
Men det er viktig å forsøke å gi det en sjanse.
Alle såre triste tanker og opplevelser .. det kan eksistere side om side med små øyeblikk av glede. Det er ikke gjensidig ekskluderende.

Hvis du lengter etter litt vårglede. Forsøk å smak litt på den.
En liten smak, før du kryper inn igjen.